– Det begynte med at jeg oppdaget en liten flekk på nesa. Jeg trodde først det var en talgkjertel eller kvise, men den bare fortsatte å vokse. Etter hvert så det såpass stygt ut at jeg tenkte jeg burde ta en tur til lege, forteller Kenneth Balto Pettersen.
Det tok imidlertid nærmere et år før han til slutt gikk til fastlegen i desember i fjor.
– Legen henviste meg videre til sykehuset for å ta prøver. Det viste seg at det var basalcellekreft. Jeg hadde aldri hørt om det en gang, enda jeg nå vet at det er den vanligste formen for hudkreft, forteller han.
Kreftregisteret registrerer ikke basalcellekreft i sin statistikk, men Kreftforeningen anslår at det dreier seg om rundt 20.000 tilfeller i året. Det gjør basalcellekreft til den desidert vanligste kreftformen i Norge.
– Basalcellekreft sprer seg ikke til andre organer, og er derfor ikke farlig. Det er likevel viktig å behandle den raskt, fordi den kan spre seg lokalt, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen, Else Støring.
Måtte operere på nytt
For Pettersens del betyr diagnosen at han må leve med arr fra hårfestet til nesetippen.
– I første omgang ble flekken operert vekk. Operasjonen gikk fint, og såret grodde bra. På det tidspunktet trodde jeg at jeg skulle komme unna med et lite arr på nesa, forteller han.
Prøvene viste imidlertid at det var kreft også i området rundt flekken som var fjernet, og Pettersen måtte ta en ny operasjon for å fjerne mer.
– Denne gangen tok de et godt stykke av nesa. For å rekonstruere den, måtte de hente hud fra panna. For en relativt uskyldig krefttype har jeg altså endt opp med arr over halve ansiktet, sier han.
Han har én operasjon igjen, for å fikse på nesen slik at den ser mest mulig normal ut.
– Legen har vært tydelig på at det ikke blir perfekt. Jeg er spent på hvordan det blir til slutt – akkurat nå ser det mest ut som jeg har vært i slåsskamp, sier han.
Føflekkreft mest kjent
Else Støring i Kreftforeningen forteller at mange bare har hørt om føflekkreft og ikke kjenner til de andre hudkrefttypene.
– Føflekkreft, det som kalles malignt melanom, er en svært alvorlig diagnose, selv om overlevelsesmulighetene har blitt langt bedre de siste årene. Det er nok årsaken til at det er den hudkrefttypen som får mest oppmerksomhet, sier hun.
I tillegg finnes det også en hudkreftform kalt plateepitelkreft. Den kan i sjeldne tilfeller spre seg til andre organer.
– Basalcellekreft og plateepitelkreft kan ligne litt på hverandre. Fellestrekket er gjerne at man har et sår på huden som ikke forsvinner. Et vanlig sår vil jo gro, påpeker hun.
Basalcellekreft kan komme over hele kroppen, men er vanligst der huden har vært mye utsatt for sol.
I 2019 ble det registrert 2330 tilfeller av føflekkreft og 2741 tilfeller av plateepitelkreft i Norge, og forekomsten er økende.
– Norge er i verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller. Hovedårsaken er dårlige solvaner, sier Støring.
Slurvet med solkremen
Pettersen råder alle til å huske solbeskyttelse.
– Jeg har aldri drevet med soling, og derfor sjelden brukt solkrem. Jeg har ikke tenkt på at hverdagsaktivitet utendørs, slik som å gå tur, drive med hagearbeid eller sitte på uterestaurant, også krever at man beskytter seg med faktor, forteller han.
Bortsett fra noen sydenturer som ung, har han sjelden vært solbrent. Nå bruker han solkrem og caps hvis han skal ut i sola, særlig med tanke på at det er en viss risiko for at han kan få kreft igjen.
– En annen lærdom er å gå til legen med en gang man oppdager noe unormalt. Mange tenker på hudkreft som føflekkreft, det stemmer ikke, sier han.
Også Støring oppfordrer til å gå til lege hvis man har mistanke om at noe er galt.
– I løpet av koronapandemien har det vært færre nyoppdagede krefttilfeller enn normalt. Vi vet at folk med symptomer på kreft har utsatt å gå til lege fordi de er engstelige for smitte. Når de fleste er vaksinert, antar vi at antall krefttilfeller vil øke igjen, sier hun.
Basalcellekreft
Basalcellekreft er en ondartet, men langsomtvoksende svulst i huden. Den sprer seg ikke med blod eller lymfe til andre organer, og har derfor en god prognose.
Som oftest ser man kreftformen på soleksponert hud i ansiktet, på ørene og i nakken.
Behandlingen består vanligvis av at man kirurgisk fjerner svulsten, men det finnes også andre behandlingsmuligheter som frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling og strålebehandling.
Symptomer ved hudkreft:
- Sår i huden som blør lett og ikke gror
- Rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- Misfargede knuter i huden som vokser
- Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
(Kilde: Nhi.no, Helsenorge.no)
Føflekkreft
Melanom, ofte kalt føflekkreft, er den mest alvorlige typen hudkreft.
Symptomene kan være en føflekk eller en ny flekk som:
- Endrer form eller farge (spesielt til svart)
- Vokser
- Klør
- Blør eller danner sår
- Har asymmetrisk form
- Har ujevn farge
- Har uklar overgang til normal hud
(Kilde: Helsenorge.no)
Slik minsker du risikoen for hudkreft
Opp mot 90 prosent av all hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium.
- Ha gode solvaner – begrens tiden i intens sol, og beskytt huden med klær og solkrem når du er i sola.
- Unngå bruk av solarium.
- Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen som kan medføre hudkontakt.
- Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
(Kilde: Helsenorge.no)