– Mye av min bakgrunn handler om naturen, som jeg har et sterkt forhold til, sier Eldbjørg Hemsing.
Hun er den yngste av de to velkjente fiolinistsøstrene – som allerede fra ung alder sammen reiste ut, både til hovedstaden og lenger ut i verden – for å utvikle spilleferdighetene.
Men platedebutere har ikke yngstesøsteren gjort – før nå. Fredag kommer debuten, utgitt på et svensk selskap, og der Hemsing spiller med Wienersymfonikerne, dirigert av Olari Elts.
Utgivelsen sikter seg mot det internasjonale markedet. De første overstrømmende anmeldelsene har begynt å komme fra klassiskanmeldere utaskjærs, der én for øvrig skriver at Valdres-jenta er «teknisk stødig som en fjellgeit».
Og med hele veien inn på platen er norsk natur – i form av en fiolinkonsert signert den norske komponisten Hjalmar Borgström, skrevet i 1914.
Lindmo-klar lørdag
– Den er utrolig vakker, full av norsk nasjonalromantikk så typisk for sin tid, men også verdig internasjonal oppmerksomhet. Den minner meg om hvor jeg kommer fra – landskapet i Valdres og Jotunheimen, hvor fjellene stiger dramatisk opp fra dalene – og musikken får meg til å lengte etter røttene mine, heter det fra Eldbjørg Hemsing.
Hun «fant» fiolinkonserten ved en tilfeldighet, tipset av en familievenn. For Borgströms verk er knapt innspilt, og ukjent for de fleste.
– Det er spennende at ingen har hørt om den, sier Eldbjørg Hemsing, som nå har tatt på seg å gjøre noe med akkurat det:
Lørdag blir hun – i forhåndsinnspilt utgave – å se på «Lindmo», samtidig som hun selv inntar scenen på Stormen i Bodø – der hun er såkalt artist in residence i hele år – med Nordnorsk Opera og symfoniorkester.
Musikken fra debutplaten blir også å høre i Oslo i april, så vel som på plateslippkonsert i Berlin 12. mars.
Egen festival
– Har du en egen norsk sound å spore i spillet ditt, hvis slikt finnes i klassisk?
– Det er nok mer distinkt i komposisjonene, og ikke like tydelig hos utøverne. Hos oss handler det mer om det personlige, hva du selv blir inspirert av og vokser opp med, svarer hun.
Som altså vokste opp i Aurdal, en fjellbygd med 700 innbyggere og en idyllisk plass, der Hemsing-søstrene akkurat er ferdig med å arrangere sin årlige festival – Hemsingfestivalen – som kombinerer klassisk musikk, fremført av verdensstjerner, med friluftsliv.
– I storbyer, hvor det er mye lyd og andre ting som spiller inn, blir det annerledes. Berlin er kjempespennende – men ingen steder er det så stille som i Norge, sier Eldbjørg Hemsing, som lar denne kontrasten komme til uttrykk på debutalbumet.
Lys og mørke
For den første musikken hun valgte å ha med, var nemlig noe langt mørkere enn Borgströms naturromantikk: En fiolinkonsert, nummer 1 i a-moll, av Sjostakovitsj.
Denne musikken kjente hun godt allerede, og skriver i forordet at hun «var hektet på den fra ung alder».
Senere studerte Hemsing under en musikkprofessor som selv var blitt undervist av David Oistrakh, fiolinisten som Sjostakovitsj dediserte fiolinkonserten til – noe hun mener ga et unikt innblikk i både musikken og i russisk melankoli og humor.
– Den er utrolig stor og mørk og heftig og emosjonelt krevende å spille, sier Hemsing, som dermed sier hun fikk med «både det mørke og det lyse» på debuten i plateformat.