Navn som inneholder Æ, Ø og Å blir mye mindre brukt. I 2022 var det kun 1,7 prosent som fikk navn med de særnorske bokstavene. I 1934 var andelen 8,9 prosent.

– Det er ingen tvil om at det er et klart fall i bruk av disse navnene, men det er vanskelig å vite om foreldre bevisst prøver å unngå Æ, Ø, og Å når de skal velge navn, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen til NTB.

Han påpeker at alle nordiske navn, også de uten Æ, Ø og Å, falt tydelig for jenter fra 1970-årene og for gutter fra 1980-årene.

– De har blitt konkurrert ut av internasjonale navnemoter og gamle navn i Norge med utenlandsk opphav, navn uten Æ, Ø og Å.

Noen navn med nordisk opphav er nå på vei inn. Når foreldre igjen velger mer nordisk framfor internasjonalt, kan også spesielle nordiske bokstaver komme tilbake.

– Det kan altså være at disse navnene med Æ, Ø og Å er nede i en naturlig bølgedal sammen med andre nordiske navn, sier navneforskeren.

To nye trender

I snart 40 år har Utne undersøkt navn og bruk av navn i Norge.

– Vi har to hovedtrender som virkelig er på vei opp i Norge nå. Vi ser dem i Sverige og Danmark også. Det er navn knyttet til nordisk mytologi, og så er det naturinspirerte navn, sier Utne.

De siste 30 årene har navn som Trym, Odin, Ask, Idun og Embla begynt å klatre. Og siden 2020 har navn fra vær, flora og fauna vokst, som Storm, Iris, Iben, Lilja og Hauk.

– Her ser vi også tendenser til at navn med de norske bokstavene øker. Åsmund, Bjørn, Frøya, Vår og Vårin er blant navn jeg oppfatter som på vei inn og opp, sier Utne.

Næi takk

Et annet naturinspirert navn Utne trekker fram, er det danske Lærke. Det kan neppe kalles noen navneboom, men Lærke gjør det bra, sammenlignet med andre Æ-navn.

I 2022 var det bare ti personer i Norge som fikk navn med Æ, og fire av dem fikk hete Lærke.

–Totalt finner jeg 640 personer i Norge med Æ i navnet sitt nå. Det er jo veldig lite. Lærke og Kjærsti er det mest vanlige, sier Karstein Kristiansen Sørlien i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Navneforskere forklarer nedgangen for Æ med at E-versjoner av for eksempel Pær og Hæge har overtatt i bruk. Det ser nesten ut som navnet er feilstavet, når det skrives med Æ.

Navnefeilstavinger, misforståelser og tekniske problemer kan også forklare hvorfor Mærtha/Mærta bæres av fire eller færre personer i Norge, mens 55 personer heter Märtha/Märta, et navn som for øvrig øker i popularitet hos Söta bror.

Frøya danker ut Freya

Navnene med Ø er likevel de som har hatt et mest dramatisk fall i bruk. Kjerringa mot strømmen er nevnte Frøya. En firedel av barna som fikk Ø-navn i 2022, fikk navnet til gudinnen fra norrøn mytologi. Ø-formen er mer populær enn Freya, Freyja og Freja til sammen.

Det er fortsatt rundt 165.000 bosatt i Norge med Ø i fornavnet sitt.

Det skyldes at særlig varianter av Bjørn har vært populære. Navneforsker Utne holder en forsiktig knapp på at Bjørn kan komme tilbake, gitt naturtrenden.

– At det enkle Björn har økt raskt i Sverige fra rundt 2020, viser at ö-en godt kan bli valgt der, og ofte tar vi etter svenskene. Men de lengre navnene, Vebjørn, Asbjørn, Thorbjørn/Torbjørn og Bjørnar, kan møte litt motstand fordi foreldre nå helst ikke velger navn med mange flere konsonanter enn vokaler, sier han.

Men det er en annen teori: En internasjonal og digitalisert hverdag har de siste 20–30 årene gjort det klønete å ha særnorske bokstaver i navnet. Folk i de fleste land kan verken skrive eller uttale dem.

Øyvind ble Owane

Musiker og musikkprodusent Øyvind Pedersen fra Sortland sier at fornavnet ble en utfordring da han begynte å få oppmerksomhet, primært utenfor Norge og i sosiale medier, for rundt ni år siden. Det ble feilstavinger, misforståelser og tekniske problemer.

– O-e-y-v-i-n-d, vet du … Det er et rart navn, og ingen skjønner det i utlandet. Derfor fant jeg på Owane, og bruker det som kallenavn og artistnavn. Det gjør det enklere for dem og meg selv, sier han.

Jørgen, Øystein, Ørjan, Ørnulf, Jørg, Børre og Bjørge er andre eksempler på navn som ebber ut i bruk.

– Faren min heter Støre, og det er det vel ingen som heter nå, ler Owane.

Blant jentene er det få Ø-navn i bruk. I tillegg til Frøya er det Frøydis, Veslemøy og Synnøve som velges mest.

En gang var Bjørg Norges mest valgte navn. I fjor ble det bare fire nye Bjørg og under 20 Bjørg-navn til sammen. I likhet med lengre Bjørn-navn sliter Ingebjørg og Gunnbjørg med at foreldre foretrekker navn med færre konsonanter etter hverandre. Dette slår også inn på bruken av andre nordiske navn, som Borghild, Gerd og Bergljot.

Å, så fint

Av de tre bokstavene er det Å som fikk plass i flest nye fødselsattester i fjor, nærmere bestemt 460. Rundt 75.000 har Å i fornavnet i Norge nå. Utne ser konturer av at Å kommer til å styrke seg.

– Navn som ikke har vært brukt veldig mye, kommer noen ganger raskere tilbake. Her ser vi for eksempel Åsmund og ikke minst Håkon, som er tilbake for lengst, sier Utne.

Åse var på topp i 1940 og kan ha nådd bunnen i 2013. I fjor ble 84 nyfødte hetende Åse, Åsa, Åshild, Åsne eller Åsta. Håkon, Håvard, Åsmund, Ådne, Kåre og Pål er mest brukt blant gutta.

Utne påpeker at personer som syns mye i mediene, kan gi fornavn et oppsving. Det kan være fordi foreldre liker personene, eller fordi de blir minnet om navn som passer med trender i tiden, som natur, mytologi eller lyder.

– Vår kom som en rakett på 1990-tallet etter at Vår Staude dukket opp på TV-skjermen, bemerker han.