Forvaltningen av den norske oljeformuen er en suksesshistorie, slår finansminister Jan Tore Sanner (H) fast.
I likhet med en rekke tidligere finansministre, deltar Sanner mandag på markeringen av at det er 25 år siden det første innskuddet ble gjort i Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet.
Fondet har kommet godt med under håndteringen av koronapandemien, ifølge Sanner. Regjeringen har lagt opp til å bruke over 400 milliarder oljekroner i årets reviderte nasjonalbudsjett, tilsvarende 3,7 prosent av oljefondet.
– Det siste året har vi virkelig kjent på betydningen av å ha solide statsfinanser. Det har gjort det mulig å iverksette kraftfulle tiltak for å hjelpe folk og bedrifter gjennom krisen. Det har kostet mye, men alternativet ville vært flere konkurser og høyere ledighet, sier finansministeren.
Jensen: – Fantastisk forsikring
Siden de første kronene ble overført til oljefondet 30. mai 1996, har fondets verdi steget til svimlende 11.300 milliarder kroner per mai i år. Bare siden nyttår har oljefondet steget med 400 milliarder kroner. Dermed er årets oljepengebruk allerede tjent inn.
Også tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) understreker oljefondets verdi for Norge.
– Oljefondet er en fantastisk forsikring for det norske folk. Vi skal være stolte og glade over at vi, som ett av få land, faktisk har penger på bok når vi har behov, sier hun.
Ingen selvfølge
Det er ingen selvfølge at oljefondet skulle bli en så stor suksess for norsk økonomi, ifølge samfunnsøkonom Ragnar Torvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Han viser til erfaringene fra andre oljerike land som Angola i Afrika, som sliter med utbredt korrupsjon og fattigdom. Det er ikke fondet i seg selv, men forvaltningen av det, som er avgjørende, understreker Torvik.
– Mange land har hatt store inntekter fra olje og gass og har brukt dem opp løpende, med det resultatet at de har svekket konkurranseevnen sin og utkonkurrert egen industri. Den fellen har Norge unngått, sier Torvik.
I Norge skulle det ta 25 år fra vi ble et oljeproduserende land til oljefondet ble en realitet, og ytterligere fem år før de første pengene ble satt inn. Fem år etter det igjen ble den såkalte handlingsregelen innført. Den fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som fra år til år kan brukes i norsk økonomi.
Rikdom
Også her til lands fantes det kritiske røster som heller ville bruke opp oljepengene enn å spare dem, men i det store og det hele har oljefond-konstruksjonen samlet bred politisk støtte, forteller Torvik.
– Det viser styrken i norske institusjoner og det norske byråkratiet og har ført til at oljefondet ikke bare ble innført, men også har holdt seg stabilt over tid, sier Torvik.
Ifølge samfunnsøkonomen har oljekronene gjort Norge rikere enn mange tror.
– Norge er blitt rik på oljen, og rikere enn mange tror. Lønnsnivået i Norge er mye høyere enn i Sverige, og det er ikke fordi vi er smartere, men fordi oljen har bidratt med såpass mye verdiskaping at det har vært rom for høyere lønnsøkning og en god velferdsstat, sier Torvik.
– Må få ned pengebruken
Torvik tror oljefondet har et langt liv foran seg, men poengterer at vi i årene fremover også må belage oss på større utgifter – mye på grunn av eldrebølgen.
Det samme påpekte finansminister Sanner da han la fram perspektivmeldingen for 2021, der regjeringen ser inn i den økonomiske spåkulen for de kommende tiårene. Meldingen viser at Norge har større økonomiske utfordringer i vente, vår store oljerikdom til tross. Skatteinntektene kommer ikke til å øke like mye og oljeinntektene kommer til å gå ned, ifølge Sanner.
Derfor må oljepengebruken ned igjen, mener han.
– Når krisen er bak oss, må vi få oljepengebruken ned igjen. Både for å ivareta bærekraften i økonomien og bedriftenes konkurransekraft, og for at vi skal være i best mulig stand til å håndtere neste krise. For den kommer, sier han.
