Denne kronikken er skrevet av Eva Sigrid Braaten og Elin Kjeldstadli Hatlestad i FORUT og ble først publisert i Bistandsaktuelt i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.

I Verdens helseorganisasjons (WHO) handlingsplan for å redusere vold mot kvinner er alkoholbruk én av fem faktorer som det må gjøres noe med for å redusere vold mot kvinner. FORUT mener at det er avgjørende å identifisere overlapping mellom kjønnsnormer og alkoholnormene som bidrar til kjønnsbasert vold. Et viktig område er å se på hvordan alkoholindustriens markedsføring påvirker og forsterker skadelige kulturelle kjønnsnormer og samtidig gir et frikort til å utøve vold mot kvinner.

Skadelig markedsføring

Alkoholindustrien er en av de største industriene i verden. Den har gjennom historien direkte motarbeidet kvinners stemmerett og retten til abort ved å økonomisk og politisk støtte kreftene som ikke har ønsket å gi kvinner mer makt over eget liv, slik det blant annet fremkommer i Elainne Weiss’ bok The women’s hours.

De siste tiårene har en av alkoholindustriens ledende markedsføringsstrategier vært å spille på eksisterende kjønnsnormer for å kunne selge stadig mer. Alkohol blir fremstilt som et symbol på menns frihet og mandighet. Dessverre ser vi at selskapene ofte velger å satse på de skadelige maskulinitetsnormene som bygger opp under menns dominans over kvinner og en fremheving av kvinner som seksuelle objekt for menns nytelse. Spesielt i land med svak alkohollovgivning og en ikke-eksisterende alkoholpolitikk, kombinert med lav grad av likestilling mellom kjønnene, mener vi at dette kan bidra til å utsette kvinner for økt risiko for vold.

I en del land finner vi svært grove tilfeller av alkoholreklame som bidrar til å seksualisere, objektivisere og dehumanisere kvinner. I tillegg til en billedbruk som kan gi assosiasjoner til voldtekt, kan for eksempel budskapet i reklamen være at når det er fest, er det lov å gå over grensene. Konsekvensen er at dette bagatelliserer og normaliserer seksuelle overgrep mot kvinner i god metoo-tradisjon.

Alkoholkultur fritar en fra ansvaret

Det er paradoksalt at vi vet at rus gjør det enklere å trå over egne og andres grenser, samtidig som vi ofte godtar at folk gjør dumme ting i ruspåvirket tilstand. Alkohol blir dermed et slags frikort som gjør at en ikke trenger å stå ansvarlig for sine handlinger – det får ingen konsekvenser for utøver av volden. Det burde heller være motsatt. Vold i påvirket tilstand kan ofte bli enda grovere fordi man mister kontroll og hemninger.

Når denne alkoholkulturen kombineres med kjønnsnormer som ikke gir kvinner frihet til å bestemme over egen kropp og hvor vold i parforholdet er ansett som noe normalt, vil alkoholreklamen kunne bidra til økt forekomst av seksualisert vold.

Alkohol som hinder for utvikling

Å bli utsatt for vold eller å være vitne til vold har, uavhengig av voldsutøvers rustilstand, mange alvorlige konsekvenser for kvinner og barns fysiske og psykiske helse på kort sikt. Manglende likestilling frarøver også kvinner muligheten til å ta selvstendige valg og delta i samfunnet på like vilkår som menn. Høyt alkoholkonsum vil også bidra til dårligere fysisk og psykisk helse. På lang sikt vil alle disse faktorene påvirke utviklingen av samfunnet i negativ retning.

FORUT sine partnerorganisasjoner i Asia og Afrika jobber hver dag med å endre holdninger for å skape tryggere lokalsamfunn uten rus og vold, og hvor kvinner og barn får oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Et levende eksempel på hvor sterk sammenheng det er mellom vold og alkoholbruk kommer fra Sør-Afrika under pandemien. For å frigjøre kapasitet på sykehusene fra alkoholrelaterte dødsfall og ulykker, innførte myndighetene forbud mot salg og skjenking av alkohol. Det førte også til en drastisk nedgang i antall voldtektssaker og drapsforsøk. Nå argumenterer sivilsamfunnet for å innføre en nasjonal alkohollov.

Dette er også årsaken til at FORUT jobber både på regionalt og globalt plan for at flere land skal innføre en evidensbasert alkoholpolitikk, som bidrar til mindre tilgjengelighet og mer kontroll over markedsføringen, slik at færre kvinner utsettes for vold og flere kan føle seg trygge i egne hjem.

Om FORUT

FORUT er en norsk bistandsorganisasjon som arbeider mot fattigdom og for en rettferdig verden. Vi kjemper for at barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling. FORUTs mål er at folk får reell makt til å endre sine liv.

FORUT driver utviklingssamarbeid med partnere i Asia og Afrika og informasjonskampanjer for skoler og barnehager i Norge. Hovedkontoret ligger på Gjøvik i Innlandet.

Organisasjonen er eid av de norske ruspolitiske organisasjonene IOGT, Juvente og Juba. FORUT har rammeavtale med Norad og er medlem av Innsamlingskontrollen.