– Det har vært litt ulike tidsplaner som har versert. Vi er ikke helt sikre på det, men vi tror at det vil komme ganske tett med leveranser fra tidlig i januar av. Så vi planlegger for flere ulike scenarioer der, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NTB.
Ifølge FHI er det foreløpig uavklart hvor mange doser de neste leveransene vil bestå av, men de venter at det vil komme mange doser over nyttår. Stoltenberg sier at de naturlig nok er interessert i å få en kontinuitet i den omfattende vaksineringsprosessen.
– Vi planlegger for en rekke scenarioer slik at det skal være mulig for oss å håndtere dersom det skulle komme for eksempel hver uke eller hver måned, sier Stoltenberg.
– Fin symbolikk
Dersom EU gir grønt lys for vaksinen som planlagt, vil den aller første leveransen ankomme nord jord på selve julaften. Stoltenberg mener at det er en fin symbolikk i det.
– Vi har ikke lagt opp til det, det er det firmaet og EU som har. Så det tar vi for så vidt som en gave. Det er samtidig en utfordring siden dette er en dag der mange skal ha fri, sier hun.
EU har gjort det klart at de ønsker at alle landene som mottar vaksine, skal starte vaksineringen på samme tid. Det har de definert som 27. til 29. desember. I Norge vil altså vaksineringen mest sannsynlig starte tredje juledag.
– Hvordan føles det å nå ha en konkret dato å forholde seg til?
– Det føles veldig bra, for vi er avhengig av nitid planlegging. Vi har jo planlagt ut ifra flere forutsetninger, holdt det åpent og vært forberedt på at det kunne skjedd enda tidligere også. Så 27. desember skal vi være klare, lover Stoltenberg.
Logistikkutfordringer
Covid-19-vaksinen kommer enten med fly eller bil i Pfizers frysebokser, hvor de er nedkjølt i 70 minusgrader, forklarer seksjonsleder Knut Jønsrud for vaksineforsyning i FHI.
– De leverer deretter vaksinen rundt til de ulike helseforetakene. Der vil den bli lagret i ultrafrysere ved 70 minusgrader. Så blir den pakket i helseforetakene og hentet av vår transportør, sier Jønsrud til NTB.
Det er i denne fasen, når vaksinen tas ut av ultrafryserne for å sendes ut til kommunene, at klokka begynner å tikke. Vaksinen må nemlig brukes innen fem dager.
Logistikkselskapet World Courier står for denne distribusjonen ut til kommunene, hvor vaksinen fraktes i nedkjølingsesker med egne temperaturmålere. Her er det vanlig kjøleskapstemperatur.
Kan fremdeles være smittebærer
Vaksinen må tas i to doser, hvor full effekt kommer tre uker etter at den andre dosen er tatt. Men det er ennå uklart om man kan være smittebærer selv om man er vaksinert.
– Det vet vi ikke helt, vi vet ennå ikke nok om det. Men vi vet at den beskytter mot alvorlig sykdom, sier Stoltenberg. Hun legger til at det er vanskelig å si hvor mange som må vaksineres, før prosessen kan anses som vellykket.
– Det kan vi ikke svare på nå fordi vi ikke kjenner nok til vaksinens egenskaper. Vaksinene blir godkjent på bakgrunn av at de reduserer risikoen for alvorlig sykdom og død. Så de vil virke for den enkelte og beskytte mot det, sier hun.
Ikke avgjort hvem som blir først
Da Storbritannia startet sin vaksineringsprosess allerede 8. desember, var det 90 år gamle Margaret Keenan i Coventry som sto først i køen.
Ifølge FHI-direktøren er det ennå ikke bestemt hvem som blir den aller første i Norge, men hun sier at dette vil bli avgjort snart. Det som imidlertid er klart, er at det vil skje på et sykehjem i Oslo-området. Helseminister Bent Høie (H) sa torsdag at dette vil bli «en stor nasjonal begivenhet» med presse til stede.
Det er eldre og folk i risikogruppene som skal få tilbud om vaksine først. Mange har lurt på om kongefamilien og regjeringen vil bli prioritert i vaksinekøen. Til det har Stoltenberg følgende å si:
– Vi har ikke fått noe oppdrag om å vurdere det, og det har det heller ikke vært naturlig å gjøre, verken når det gjelder kongefamilien eller andre mennesker med viktige roller i samfunnet. Her følges den vanlige prioriteringsrekkefølgen for absolutt alle, sier hun.
