Såkalt rekreasjonsdop – som MDMA, kokain, hasj og marihuana – tar stadig større andeler av det samlede narkotikamarkedet og inngikk i nesten to tredeler av alle narkotikasaker hos politiet og tollvesenet i fjor. Det framgår av Kripos' årlige statistikk for narkotikafeltet som NTB har gjennomgått.
Hasj, marihuana og andre cannabisbaserte produkter er fortsatt den narkotikaen politiet tar desidert mest av, og det inngår i 56 prosent av alle narkotikasaker. Kokain og MDMA inngår i henholdsvis 5 og 4 prosent av dem.
Mens cannabisbeslagene holder seg relativt stabilt høyt, har det ikke blitt tatt så store mengder MDMA som i fjor. Da ble det beslaglagt cirka 93.400 tabletter og rundt 30 kilo pulver og krystallinsk materiale, selv om antallet beslag har falt siden 2018. Spesielt ble det i fjor tatt mye pulver, ifølge Kripos.
Ikke bare er dette narkotika som ofte tas av yngre brukere, stoffenes styrkegrad har også økt kraftig siden årtusenskiftet, poengterer leder Kari Solvik i seksjon for narkotikaanalyse hos Kripos.
Potensielt dødelig dop
Forrige gang MDMA hadde sin storhetstid, på starten av 2000-tallet, var gjennomsnittlig styrkegrad per tablett 100 milligram. I dag tilsvarer det beslaglagte pulveret enn gjennomsnittlig styrkegrad på 177 milligram. I enkelte beslag har styrkegraden vært oppe i nesten 249 milligram.
– Det er klart at tabletter med så høy styrkegrad er veldig potente og kan ha fatale konsekvenser. Vi har eksempler også i Norge på at én gangs bruk har hatt dødelig utgang, sier Solvik.
For kokain lå den gjennomsnittlige styrkegraden på 63 prosent i fjor – en kraftig økning fra perioden 2006–2015 da den var på 34 prosent.
– Alle disse stoffene har økt i styrkegrad. Og hasjen er noe helt annet i dag enn for ti år siden, sier Solvik.
I hasj har den gjennomsnittlige andelen av virkestoffet THC blitt mer enn fire ganger så stor – den har økt fra 7 prosent i perioden 2000–2009 til 29 prosent i fjor. Den sterkeste hasjen politiet fant i fjor hadde en styrkegrad på hele 45 prosent.
Betydelig nedgang
Totalt ble det i fjor registrert 23.413 narkotikasaker – 3,9 prosent færre enn i 2018. Den fallende tendensen har vart i flere år. I løpet av de fem siste årene har antallet narkotikasaker falt med 25 prosent, viser statistikken.
Det er likevel ingen grunn til at å tro at færre saker skyldes at det er mindre narkotika i omløp, ifølge Solvik.
– Riksadvokaten har lagt føringer for at vi ikke skal gå etter slitne brukere. Og et annet poeng er at politiet må prioritere. De seneste årene er det andre områder som har fått høyere prioritet og mye oppmerksomhet, blant annet seksuelle overgrep mot barn, nettovergrep og vold i nære relasjoner, sier hun.
Det ble tatt noe mer heroin i fjor enn året før, men flere år sett over ett har det vært en betydelig nedgang i antall beslag. Det samme gjelder amfetamin. Disse stoffene inngikk i fjor i henholdsvis 2 og 15 prosent av alle narkotikasaker.
– Det som dessuten er nytt, er at vi tar flere store beslag av opioidholdige medikamenter, som oksykodon og tramadol, på opptil 200.000 piller i ett beslag. Det er nå flere som dør i Norge av slike smertestillende, enn det er som dør av heroin, sier Solvik.
