«Den norske papegøye»

Denne høsten har deler av Sør-Norge opplevd en stor invasjon av en relativt sjelden fugl fra de store østlige skogene i Finland og Russland. Danskene kalte fra gammelt av denne fuglen for «Den norske papegøye». I Norge går den under navnet konglebit, mens enkelte kaller den fjelldompap, på grunn av hannens vakre røde fjærdrakt. Det offisielle navnet i Danmark er for øvrig krognæb, på grunn av det kraftige nebbet som ender i en nedbøyd krok.

Konglebit er ca. 5 cm større enn dompap og er en meget tillitsfull fugl. Den er vinters tid en stor frøspiser og ser ut til kun å spise frøene i bærene mens fruktkjøttet droppes. I enkelte tilfeller kan den besøke foringsplasser og mange har i vinter opplevd små flokker av denne arten spise solsikkefrø. Det blir spennende å se om noen får oppleve arten under årets Hagefugltelling.

Stor deltakelse og mye data

Det er 13. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og vi håper som vanlig på stor deltakelse. Fjorårets telling ga oss resultater fra nesten 11 000 foringsplasser som til sammen registrerte over en halv million fugler. Antall personer som er involvert i en tellingen anslår vi til å være rundt 25 000 personer. Vi håper selvsagt å få enda flere til å delta på årets telling.

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og markere at fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er veldig morsomt å få delta på et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og vi har holdt på så mange år at vi kan danne oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Hvor er det blitt av småfuglene?

Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.

Kan bjørkefinken skyve kjøttmeisen fra toppen?

Bjørkefink. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis har i alle år vært på topp når det gjelder utbredelse. Den dukker opp hos nesten alle fugletellere, med en utbredelse på ca. 95 %. Den har også vært flest i antall unntatt ett år, i 2018, da mengder av gråsisik kom fra øst og invaderte landet og stjal førsteplassen fra kjøttmeis når det gjelder antall. I vinter er veldig mye bjørkefink, spesielt på Vestlandet er det rapportert store mengder, blant annet over 40 000 bjørkefink registrert ved en overnattingsplass utenfor Bergen nå i januar Men det skal mye til for at det blir registrert flere individer enn kjøttmeis ved foringsplassene, som under fjorårets telling toppet lista med nesten 77 000 individer.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har som regel mest fugl og størst artsrikdom, og dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet.

Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Som kjent er det en vesentlig nedgang i mengden insekt i landet, og fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger på forsommeren. Værmessige forhold og mangel på larver og insekter i ungeperioden fører til stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett og i år den mer uvanlige konglebit.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

NOFs fuglerestaurant

Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan vi anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor vi sender direkte TV fra en foringsplass på Østlandet.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 18. januar til og med 2. februar.

Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/