Det kommer fram i et brev fra setteriksadvokat Henry John Mæland til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) datert 17. desember i fjor, som Hauglie mandag oversendte kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.
Hauglie må stille til høring i komiteen fredag og forklare hvordan Nav i en årrekke kunne feiltolke en EU-forordning slik at en rekke personer har blitt uriktig straffeforfulgt eller uriktig måttet tilbakebetale ytelser.
Utelukker ikke flere dommer
Den oppdaterte oversikten viser at 66 av de domfelte kommer fra Norge, fem fra Sverige, to fra Finland, samt en person fra henholdsvis Danmark, Hellas, Nederland, Polen og USA. Sistnevnte er ektefelle til en EU/EØS-borger.
Blant de 78 personene er 48 idømt ubetinget fengsel, 21 betinget fengsel og 9 personer samfunnsstraff. Flere er også dømt for andre forhold. Den strengeste straffen som utelukkende dreier seg om trygdebedrageri, gjelder en finsk statsborger som i Sandefjord tingrett i 2017 ble dømt til sju måneders ubetinget fengsel for å ha fått utbetalt 990.000 kroner i arbeidsavklaringspenger mens vedkommende oppholdt seg i et annet EØS-land.
I brevet opplyser setteriksadvokaten at det legges til grunn at det kan komme ytterligere dommer.
Utsatt frist
Arbeidet med å identifisere urettmessig straffeforfølging i politidistriktene, har vist seg å være mer omfattende og tidkrevende enn man først hadde forestilt seg, skriver Mæland. Politidistriktene har derfor fått forlenget frist til 20. januar for å få oversikt over antall saker.
Mæland skriver at påtalemyndighetens oppryddingsarbeid kun er rettet mot saker etter 1. juni 2012. Om det er gjort feil rettsanvendelse også før 2012, anses som uavklart, heter det i brevet.
Det samme gjelder om rettsanvendelsen gjelder andre trygdeytelser enn arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.
I brevet heter det at «riksadvokaten har oppfattet rettstilstanden til andre trygdeytelser (..) så vidt usikker» at politidistriktene er bedt om å stille alle anmeldelser fra Nav Kontroll om slike forhold i bero inntil det kan gjøres nærmere kvalifiserte vurderinger. Dette gjelder for eksempel anmeldelser for mottak av dagpenger.
Et regjeringsoppnevnt granskingsutvalg skal ta stilling til om Nav-skandalen strekker seg lenger tilbake i tid og også omfatter flere ytelser. De skal komme med sin konklusjon innen 1. juni.
Refser Hauglie for hemmelighold
De nye opplysningene fra setteriksadvokaten er vedlagt et brev fra Hauglie til kontrollkomiteen, der hun svarer på kritikk for å ikke ha gitt komiteen innsyn i «dokumenter fra møter som er relevante for saken». Særlig etterspør komiteen informasjon fra et møte 25. oktober i fjor mellom statsråden og Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Hauglie viser til tidligere redegjørelser om at det ikke finnes referater fra møtene. Hun viser også til at stortingsflertallet tidligere har avvist at kontrollkomiteens mindretall skal kunne kreve innsyn i taushetsbelagte eller interne dokumenter.
SVs representant i kontrollkomiteen Freddy André Øvstegård reagerer sterkt på at Hauglie fortsatt hemmeligholder møtereferatene etter to henvendelser fra komiteen.
– Nå er det åpenbart at Hauglie og regjeringen har noe viktig å skjule, siden de nok en gang hemmeligholder sentrale møtedokumenter fra Stortinget. Det er respektløst overfor både Stortinget og overfor ofrene for Norges største klassejus-skandale. Det lille Hauglie har igjen av tillit, er ferd med å renne ut, sier Øvstegård til NTB.
Rødt har allerede fremmet mistillitsforslag mot Hauglie i saken, mens Ap og SV har uttalt at faren for at de også vil ende på mistillit mot statsråden, er stor.
