– Det er egentlig et medisinsk paradoks at gjennomsnittsblodtrykket i befolkningen går ned samtidig som gjennomsnittsvekten øker. Det er tydelig at faktorene som gjør at blodtrykket går nedover, er sterkere og overstyrer tendensen man ville sett hvis vektøkning var eneste driveren, sier professor Steinar Krokstad, leder for folkehelseundersøkelsen HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).
Den store befolkningsundersøkelsen HUNT 4 har pågått i to år. Forskerne har blant annet sett på sosial ulikhet i blodtrykk, kolesterol og fedme.
– Formidabel effekt
Gjennomsnittsblodtrykket for menn i 40-årene var på 133 i 1980-årene, da HUNT 1 ble gjennomført. I dag, under HUNT 4, er gjennomsnittsblodtrykket 127. Tilsvarende blodtrykk for kvinner i 40-årene er sunket fra 127 til 120.
– Dette er en formidabel effekt med tanke på at det er gjennomsnittsmåling. Effekten blir dessuten større jo eldre folk er. Hos folk over 80 år har gjennomsnittsblodtrykket sunket med 20 måleenheter, sier Steinar Krokstad.
– Hyggelig funn
Professoren slår fast at det fortsatt er en sammenheng mellom sosial status og blodtrykk, men utviklingen går den riktige veien.
– Det er trinnvis høyere blodtrykk jo lavere sosioøkonomisk status du har, målt etter utdanning. Men på grunn av at blodtrykket nå ramler og blir lavere, blir det prosentvis en redusert forskjell, og det er et hyggelig funn, sier han.
Levekår påvirker imidlertid atferden vår og er årsaken til at det er forskjeller til tross for at alle sosiale lag etter hvert har endret både røykevaner og kosthold. Stress kan også påvirke blodtrykket. En større andel av dem med lavere sosial status opplever stress i hverdagen.
– Man kan ha lavere inntekter og problemer med økonomien. Denne gruppen er også mer utsatt for nedleggelser av arbeidsplasser, arbeidsløshet og vanskelige arbeidsforhold.
Lever lenger
Sammen med Tromsøundersøkelsen dekker HUNT utviklingen i den norske befolkningen. Den norske folkehelseutviklingen tilsvarer den man ser i de fleste vestlige land.
Utviklingen i den norske folkehelsen er bra, og vi lever stadig lenger. Likevel er det fortsatt sosiale ulikheter i Norge, viser en sammenstilling av tall gjort av Folkehelseinstituttet.
De har gått gjennom undersøkelser fra Folkehelseinstituttet, Kreftregistret og Norges idrettshøgskole i tillegg til funnene fra Tromsøundersøkelsen og HUNT 4 som presenteres på seminaret Sosial ulikhet i helse i Norge på tirsdag.
– Det er positivt at alle får det bedre, selv om vi gjerne skulle sett at forskjellene også minsket for alle risikofaktorene, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Inger Ariansen.