I sommer fikk russen mye oppmerksomhet for å ha vært involvert i blind vold og slåsskamper på den greske øya Ios. Men slik utagering er ikke typisk for dagens generasjon unge, skal vi tro forskningen.

– Fra 2007 til 2015 var det nesten en halvering av voldsbruken blant unge, forteller Lars Roar Frøyland, stipendiat på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Mens 23 prosent av elevene i siste trinn på videregående skole rapporterte om voldsbruk i 2007, var tallet sunket til 13 prosent i 2015. Tallene kom fram i NOVAs UngVold-undersøkelse, og baserer seg på hva slags vold ungdommene selv oppga å ha brukt. Tallene omfatter også mildere voldsformer som lugging og kloring.

Færre fylleslagsmål

Ungdom er oftere enn andre aldersgrupper involvert i voldsepisoder, og Frøyland har forsket på hva som er årsaken til at ungdom er mindre voldelige enn før.

– Ifølge vår studie er nedgangen i ungdoms alkoholkonsum den viktigste forklaringen på at færre utøver vold. I samme periode som voldsbruken gikk ned, drakk norsk ungdom også stadig mindre alkohol, sier Frøyland.

– En annen faktor som kan ha betydning, var at færre ungdommer hadde blitt utsatt for vold fra en voksen i familien. De som blir utsatt for vold hjemme, har større risiko for selv å bli voldsutøvere, sier han.

Undersøkelsen inkluderte også en rekke andre faktorer, blant annet sosioøkonomiske forhold, personlighet, mentale helse og sosiale relasjoner.

– I vår undersøkelse viste dette seg å ha liten betydning, sier han.

Gutter slår, jenter lugger

Ungdom bruker stadig mer tid hjemme, ofte foran en skjerm. Seks av ti bruker mer enn tre timer hver dag foran skjermen, ifølge den siste Ungdata-undersøkelsen. I tillegg er mange fritidsaktiviteter styrt av voksne. Frøyland tror også dette kan henge sammen med nedgangen i voldsbruk.

– Vår hypotese er at både nedgangen i voldsbruk og alkoholbruk henger sammen med et endret fritidsmønster – ungdom er mer hjemme og mindre sammen med andre ungdommer. Men denne sammenhengen er vanskelig å måle, sier han.

I undersøkelsen ble både volden blant jenter og gutter tilnærmet halvert. Det var imidlertid en klar kjønnsforskjell mellom hvilken type vold jenter og gutter utøvde.

– Gutter står oftere for grovere vold som slag og spark, mens jentene i større grad står for mildere voldsbruk som lugging, kloring og slag med flat hånd, sier han.

Det var også en kjønnsforskjell i hvem som var ofre for volden. Både hos jenter og gutter var det et flertall som oppga at de brukte vold mot noen de kjente, men denne tendensen var størst hos jentene. Mens 40 prosent av guttene hadde brukt vold mot fremmede, var tallet bare 9 prosent hos jentene.

Trend i endring

Rapporten om ungdoms voldsbruk ble publisert i fjor, men nedgangen i voldsbruk kan allerede være i ferd med å snu.

– I kriminalstatistikken nådde ungdomskriminaliteten et bunnpunkt i 2015. De to siste årene har antall lovbrudd gått opp, sier Frøyland.

Nylig publiserte NOVA Ungdata-undersøkelsen, en årlig undersøkelse hvor elever i ungdomsskolen og videregående skole svarer på en lang rekke spørsmål om skole, familie og fritid. Årets undersøkelse viser at omfanget av vold og trusler om vold for første gang øker.

– I undersøkelsen har vi spurt om to ting: Hvor mange som har blitt utsatt for trusler om vold, og hvor mange som har blitt skadd av vold. I årets undersøkelse var det en liten økning i andelen gutter både på ungdomsskolen og videregående som hadde fått sår eller skade av vold. Når det gjelder andelen gutter som hadde fått trusler om vold, var det kun en økning på ungdomsskolen. Blant jentene var det mindre endringer, forteller forsker ved NOVA, Anders Bakken.

Ifølge undersøkelsen hadde 15 prosent av guttene og 7 prosent av jentene på ungdomstrinnet blitt utsatt for trusler om vold. 11 prosent av guttene og 6 prosent av jentene på ungdomstrinnet hadde blitt skadd i en voldsepisode.
 

Litt mindre skikkelige

Nylig ble resultatene fra den årlig Ungdata-undersøkelsen publisert. Ifølge NOVAs rapport bekrefter den i hovedsak det bildet som tidligere undersøkelser har gitt av norsk ungdom som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær generasjon. Flere faktorer kan imidlertid tyde på at man går i retning av et brudd med skikkelighetstrenden som har preget de norske ungdomsgenerasjonene de siste 10–15-årene.

– Vi har lenge sett en nedgang i ungdomskriminaliteten, men i årets undersøkelse var det en økning i andelen av guttene som hadde vært involvert i nasking og hærverk. Blant jentene var det mindre økninger, forteller forsker ved NOVA, Anders Bakken. Omfanget av hasjrøyking har også økt. Nedgangen i alkoholbruk på ungdomstrinnet har flatet ut, mens det har vært en økning i alkoholbruk hos guttene på videregående.

– I tillegg ser vi blant annet litt høyere skulketall og at litt færre trives på skolen. Det er ikke snakk om store endringer, men mange små justeringer som alle peker i feil retning, påpeker han.