Treet fortsatte å vokse, men ikke hotellet. To år senere ble eiendommen til sykehjem. I 1986 overtok Olav Reistad bygningen og 1994 ble eiendommen utleid til Hole kommune. Samme år, i september 1995, åpnet det en barnehage der. Nå kalles bygningen Viktunet og består av omsorgsleiligheter, barnehage, bibliotek og Hole Frivilligsentral. Men dette var ikke noe furua brydde seg om. Den bare vokste og vokste.
Og nå, 50 år senere, har furua nådd en respektabel høyde på 13 meter og har gitt opphav til et intrikat problem. Partene i saken er to ytterpunkter; de yngste og de eldste. Vik Formingsbarnehage og Vik omsorgsleiligheter. Problemet, hvis man kan kalle det et problem, er at barna liker å klatre opp i treet. En staselig kjempe med sterke grener som inviterer til klatring. En drøm for barn som liker å klatre. Men like mye som barna liker treet, like mye misliker beboerne i omsorgsboligene det samme treet. For dessverre vokser treet rett utenfor den eneste terrassen de har. I dag er treet høyere enn huset, og bredt er det også, 12 meter totalt. Derfor kan ikke beboerne se ut og sola kan ikke se inn.
Vik Omsorgsboligers Venner søkte Hole kommune om å få redusere høyden på furua. På en etterfølgende befaring var Roar Buraas fra Vik Omsorgsboligers Venner, Svend Otto Sundby fra Hole Arbeidssenter, Sofie Rødskog som er styrer Vik formningsbarnehage og Hilde Bendz, plankonsulent Hole kommune.
Hilde Bendz skrev i sitt sammendrag fra befaringen:
1) Det er det eneste klatretreet ungene har. Treet er gjenstand for stor aktivitet.
2) All natur i nærheten av barnehagen er fredet, og slik aktivitet tillates ikke.
3) Alle løvtræerne i barnehagen er beskåret på toppen, og klatring tillates ikke.
4) Coloradograna på nordsida av furua ble kuttet tvert av for en del år siden for å gi mer lys og bedre utsikt fra verandaene i 1. og 2. etg. Flere nye toppskudd har utviklet seg, og disse kan tas ned.
5) Furutreet skaper nødvendig skygge på varme dager.
I tillegg til disse fem punktene til en mulig reduksjon ble også notert
”Landskapsfaglig er det svært uheldig å beskjære ei frisk furu ved å kutte toppen. Furua kan tåle beskjæring, men estetisk er det ikke tilrådelig”.
Foto: Rasmus Lindberg
Vi har gjort følgende refleksjoner omkring de 5 punktene ovenfor:
1) Barna har flere klatretrær pluss klaterstativ. Og furua utgjør bare en minimal del av muligheter for lek.
Foto: Rasmus Lindberg
2) Fredet natur? Men hvis naturen rundt Vikstunet er blitt fredet, så hvorfor en befaring i det hele tatt? Er det da ikke bare å referere til direktivet om fredning? Eller ...? Stilt overfor dette spørsmålet søkte en herværende avis opp Hilde Bendz og ba om å få kopi av detaljplanen som viser at naturen rundt Vikstunet er fredet. Konfrontert med dette faktum reformulere Bendz raskt og klargjorde at det er et skogkledd område bak Herredshuset som er fredet, ikke området rundt Vikstunet.
3) Ingen av løvtrærne har grener under 2 meters høyde fra bakken. Med andre ord fysisk litt vanskelig for barn å klatre i.
4) Coloradogranen ble kuttet i 2008, og det vil ta mange år før den vokser opp til samme høyde igjen.
5) Barn er barn, så det er tvilsomt hvor lenge de frivillig ønsker å være i skyggen. Kan det tenkes at det er de ansatte som ønsker å sitte ved bordene i skyggen?
Plankonsulent Hilde Bendz skriver videre "... når det gjelder verandaen i 1. etasje er den overbygd, og ikke mye brukt av dem som er på dagopphold 3 ganger i uken". Hvorfor ikke? Kan det være at dette er fordi terrassen er i skyggen på den tiden den kan og bør brukes?
Foto: Rasmus Lindberg
I 2008 kuttet man toppen av Coloradograna som står ved siden av furua, og den lever i dag i beste velgående. Ingen helseproblemer! At toppen av Coloradograna ble kuttet har vist seg å være positivt for barna. Det har blitt en naturlig og spennende rasteplass på toppen av treet.
Det er verdt å merke seg at furua nermest har enda større overlevelsespotensial. Hvorfor kan ikke den kuttes på samme måte? Det er et tau bundet rundt stammen på furua 4 meters høyde. Tauet markerer hvor høyt det er tillatt for barna å klatre og over der rager treet fortsatt 9 meter.
Foto: Rasmus Lindberg
I referatet er det trukket en rekke konklusjoner. Den siste lyder "Det vurderes om en eller to greiner som har unaturlig greinstilling kan fjernes/kuttes hvis det har noen betydning for sollyset, og utsikten fra verandaen i 2.etasje". La oss ta en nærmere titt på treet ...
Foto: Rasmus Lindberg
Det er tydeligvis flere kraftige grener i tillegg til hovedstammen.
RingerikesAvisa tok kontakt med en autoritet på området, Hallvar Walhovd, som daglig driver firmat 3-Ned. Bedriften har spesialisert seg på å sage ned og tilskjære trær. Han ble spurt om hvor mye det ville være mulig å redusere høyden på treet uten å risikere treets eksistens. Hallvar uttalt først hvor stor overlevelsespotensial det er for en furu, og da han så furua nølte han ikke med svaret; minst 50% uten risiko. 4-meter grense for klatring vil fortsatt være godt under tretopphøyde.
Naboloven sier dette om trær:
§ 3. Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten
I dette tilfellet kan vi ikke se det annerledes enn at treet er til større ulempe enn nytte.
