Et innblikk i hundenes hjerner har avslørt at menneskets beste venn altså kan skille mellom følelser i menneskers ansikter.
Det har forskere ved Universitetet i Wien funnet ut, og de beskriver det som det første beviset noensinne på en slik evne. Studien ble offentliggjort i IScience denne uka.
Forskningen involverte 12 hunder som satt helt stille i en hjerneskanner mens de ble vist bilder av menneskelige ansikter.
Lyste opp
Bilder av glade, smilende mennesker fikk et hjerneområde knyttet til belønning til å lyse opp av aktivitet.
Dette belønningssystemet er den delen av hjernen som aktiveres når vi nyter og husker gode ting – som god mat eller ros.
– Det styrer motivasjonen vår – lysten til å gjøre ting, forklarer hovedforsker Laura Cuaya.
– Dette funnet tyder på at glade ansikter, selv ansiktene til fremmede, har en positiv verdi for hunder, sier hun i en kommentar til BBC.
Kan skille
Cuaya og medforsker Raúl Hernández-Pérez undersøkte videre hvordan hunder reagerte på andre menneskelige følelser – ved å vise hundene bilder av mennesker som viste glede, sinne, frykt og tristhet. Men belønningssystemet reagerte bare på glade ansikter.
– Hunder kan skille mellom positive følelser og alle de andre, men de ser ikke ut til å kunne skille mellom de ulike negative følelsene, sier forsker Hernández-Pérez, til til BBC News.
Da forskerne så på hele hjernen, fant de imidlertid tydelige aktivitetsmønstre som skilte frykt fra sinne og tristhet. Det gir det første beviset på at hunder kan skille mellom spesifikke negative ansiktsuttrykk.
Forklaringen er at hunder har utviklet seg sammen med mennesker over svært lang tid. De er blitt gode på å forstå uttrykkene våre og samarbeide med oss.
– Å anerkjenne det kan endre hvordan vi kommuniserer med og tar vare på dem, sier Cuaya til Reuters.
Andre signaler
Forskerne planlegger nå å undersøke hvordan hunder kombinerer andre signaler – som kroppsspråk, stemmenyanser og lukt – for å tolke menneskene rundt dem.
De håper også å sammenligne hvordan menneske- og hundehjernen bearbeider de samme følelsesmessige signalene.
Forskerne understreket at deltakerne i studien alle var kjæledyr fra familier som hadde gode relasjoner til hundene sine. De påpeker derfor at hunder utenfor slike omgivelser kan reagere annerledes på menneskelige følelsessignaler.
