fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Mann i 20-årene omkom i MC-ulykke på Eggemoveien

03-09-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

En mann i 20-årene omkom etter en trafikkulykke med motorsykkel på Eggemoveien i Ringerike torsdag kveld. Ulykken skjedde like før klokken 19.20, og veien ble sperret i flere timer mens...

Les mer i RingeriksAvisa

Flere tusen defilerte ved kong Haralds båre

03-09-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Flere tusen defilerte ved kong Haralds båre

Alle som sto i køen klokken 18 fikk komme inn i Slottskapellet.

Les mer i RingeriksAvisa

Partimåling: Høyre under 15 prosent

02-09-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Partimåling: Høyre under 15 prosent

Høyre får 14,9 prosent på en ny partimåling fra Opinion. Særlig eldre velgere svikter partiet, hvor oppslutningen er 11,1 prosent blant de over 65 år.

Les mer i RingeriksAvisa

Barnevernsforetak må stoppe virksomheten etter ansettelse av forvaringsdømt

02-09-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

Barnevernsforetak må stoppe virksomheten etter ansettelse av forvaringsdømt

Barnevernsforetaket Bevisstung har mistet godkjenningen til å drive barnevernsinstitusjoner etter at politiet varslet om at flere ansatte har alvorlig og nylig straffehistorikk.

Les mer i RingeriksAvisa