fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Bølle fikk tilsnakk i sentrum

12-05-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

En høylytt og oppfarende mann skapte ubehag i Hønefoss sentrum mandag kveld – til slutt grep politiet inn.

Les mer i RingeriksAvisa

Netflix-serie om fotballherrene slippes 9. juni

12-05-2026 Sport NTB - avatar NTB

Netflix-serie om fotballherrene slippes 9. juni

Netflix-serien om Erling Braut Haaland og de andre VM-klare landslagsspillerne blir gjort tilgjengelig en uke før Norges første VM-kamp.

Les mer i RingeriksAvisa

Et stykke norsk industrihistorie på frimerke

11-05-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Et stykke norsk industrihistorie på frimerke

Når Blaafarveværket fyller 250 år, markeres jubileet med en egen frimerkeutgivelse fra Posten. Motivet løfter frem et av Norges mest kjente industrimiljøer – med røtter tilbake til 1700-tallet og en...

Les mer i RingeriksAvisa

Syklist til legevakt etter trafikkulykke på Soknedalsveien

11-05-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

En syklist ble søndag ettermiddag kjørt til legevakt for sjekk etter en trafikkulykke med en personbil på fylkesvei 290 Soknedalsveien i Ringerike.

Les mer i RingeriksAvisa