En ideell aktør med aksjekapital

Selskapet er organisert som aksjeselskap, men med vedtektsfestet formål som sier at overskudd skal tilbakeføres til drift – og at det ikke skal utbetales utbytte. Ifølge offentlige registre opererer selskapet likevel under sektorkoden for ordinære private aksjeselskaper.

I en kommentar sier daglig leder Linn Marie Hallum at aksjeselskapsformen er valgt bevisst for å sikre transparens, fleksibilitet og tydelige eierskapslinjer. Hun understreker at selskapet har et «klart samfunnsoppdrag» og fungerer som koordinerende og gjennomførende aktør for byutviklingstiltak på tvers av sektorene.

Selv om formålet er ideelt, gir selskapsformen aksjonærene innflytelse og stemmerett, og åpner for spørsmål om hvorvidt interessene er godt nok adskilt mellom det private, det offentlige og det ideelle.

Eierskap og maktbalanse

Blant aksjonærene finner vi Ringerike kommune (33,3 %) og Ringerike Næringsforening (30 %), i tillegg til flere lokale næringsaktører, eiendomsselskaper og to ideelle organisasjoner, noen også medlem av Ringerike Næringsforening..

Hallum påpeker at ingen enkeltaktør har flertall, og at styret fatter beslutninger basert på vedtatte strategier. Styremedlemmene mottar ikke honorar, og styremøtene er protokollført.

Likevel reises det prinsipielle spørsmål når både kommune og støttemottakere sitter med eierandeler i samme selskap som mottar kommunal støtte. Det utfordrer skillet mellom tilskuddsgiver, mottaker og kontrollinstans.

Lønn og bemanning – oppklart, men fortsatt høyt

Regnskapet for 2024 viser lønnskostnader på 1,35 millioner kroner. Dette ble i utgangspunktet knyttet til ett årsverk, som rapportert til Brønnøysundregistrene.

Hallum forklarer at det i realiteten er to ansatte i selskapet: én daglig leder i full stilling og én byvert i 60 %. Hun opplyser at feilen i registrene vil bli rettet, og at summen omfatter all lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift og andre lovpålagte ytelser.

Forklaringen demper inntrykket av en ekstremt høy lønn per ansatt, men kostnaden per årsverk er fortsatt godt over snittet for tilsvarende roller i ideelle selskaper med begrenset administrasjon.

Prosjekter og pengebruk – hva får byen igjen?

Tilskuddene til Hønefoss By AS i 2024 kom fra Ringerike kommune, SpareBank 1-stiftelsen og Skue Sparebank – til sammen 5,2 millioner kroner.

Ifølge Hallum går midlene til tiltak som bylab, idekonkurranse for fossen, byjubileet, markedsføring og aktivitetsdager for å styrke handel og liv i byen. Rapportering skjer direkte til bidragsyterne, og det finnes ikke tegn til uregelmessigheter i regnskapene.

Det finnes imidlertid få uavhengige evalueringer av hvor effektivt midlene er brukt, eller hvilken faktisk effekt aktivitetene har hatt for handelsstanden eller byens attraktivitet.

Et selskap med gode intensjoner – og behov for bedre innsyn

Hønefoss By AS er et av flere moderne eksempler på offentlig-privat samarbeid i lokalsamfunn, der formålet er byutvikling fremfor profitt. At innsatsen kan bidra til aktivitet i sentrum og styrket samarbeid er reelt.

Samtidig utfordrer eiersammensetningen og selskapsformen klassiske forvaltningsprinsipper som armlengdes avstand, uavhengig kontroll og skille mellom støttegiver og mottaker.

For et selskap som mottar betydelig offentlig støtte, burde rapportering, effektevaluering og rollefordeling være tydelig og lett tilgjengelig også for innbyggerne – ikke bare for de innvidde.