Opprinnelsen til Brødremesse
St. Fabian
- Fabian var pave i Roma fra 236 til 250 e.Kr.
- Ifølge tradisjonen ble han utpekt til pave på et nærmest mirakuløst vis, da en due skal ha landet på hodet hans under pavevalget – et tegn på at han var Guds utvalgte.
- Fabian led martyrdøden under keiser Decius' forfølgelser av de kristne, trolig i år 250.
- Hans minnedag i den katolske kirken er 20. januar.
St. Sebastian
- Sebastian var en romersk soldat som ifølge legenden tjente under keiser Diokletian på slutten av 200-tallet.
- Han skal ha hjulpet kristne fanger i hemmelighet og ble anklaget for illojalitet mot keiseren.
- Sebastian ble ifølge tradisjonen skutt full av piler (et svært vanlig ikonografisk motiv), men overlevde det første martyrforsøket. Senere ble han likevel drept og dermed regnet som martyr.
- Sebastian ble æret som en sterk helgen, ofte påkalt for beskyttelse mot pest og sykdom.
- Også hans minnedag er 20. januar.
Hvorfor “Brødremesse”?
- I norsk folketro og tradisjon ble helgendager gjerne gitt folkelige navn, og når to helgener falt på samme dag, kunne det oppstå en oppfatning om at de var brødre.
- Fabian og Sebastian har ingen historisk familieforbindelse, men ble omtalt som brødre på folkemunne fordi de begge ble minnet samme dag.
- Dermed oppsto navnet Brødremesse – “de to brødrenes messe”.
Dagen på primstaven
Primstaven – et kort overblikk
Primstaven ble brukt i Norge fra middelalderen og frem til 1800-tallet som en praktisk kalender i tre. Den ene siden av staven markerte merkedager fra 14. oktober (Vinterdagen) og gjennom vinterhalvåret, mens den andre siden markerte sommerhalvåret fra 14. april (Sommerdagen). Hver viktig merkedag hadde sitt eget symbol.
Merket for Brødremesse
- Dato: 20. januar.
- Symbol: Dagen er ofte merket med enten to figurer, to kors, to hoder eller et pilemotiv, siden St. Sebastian knyttes til piler.
- Piler har vært et vanlig kjennetegn i ikonografien til St. Sebastian og kan derfor figurere på primstaven som et spisst merke, en pil eller flere piler.
- I noen tradisjoner kunne man også se et lite kors eller en sammensetning av to kors for å indikere “to helgener”.
Tradisjoner og folketro
Helgendagens betydning
- Etter reformasjonen (1536/1537) mistet de fleste katolske helgendager sin offisielle status i Norge. Likevel ble mange av disse dagene bevart på folkemunne og i bondesamfunnets kalenderrytme.
- Brødremesse var ikke blant de mest sentrale høytidene, men navnet og forestillingen om “to brødre” fortsatte å leve i deler av landet, særlig bevart i eldre primstavtradisjon.
Folkelige skikker og tro
- Det finnes relativt få nedtegnede spesielle skikker for 20. januar sammenlignet med mer kjente merkedager som Olsok (29. juli) eller Barsok (24. august).
- I visse områder kunne dagen være en hviledag eller delvis hviledag, særlig i katolsk tid, og man kunne avstå fra tungt arbeid eller større gjøremål.
- Enkelte steder i Norden var det en forestilling om at St. Sebastian kunne beskytte mot pest og sykdom, og i folketroen kunne man gi litt ekstra oppmerksomhet til dyreholdet – f.eks. sjekke at dyrene hadde rent og tørt leie, i håp om å unngå sykdomsutbrudd i fjøset.
Værtegn og overtro
- I norsk bondekultur var mange merkedager også knyttet til værtegn og spådommer for året. For 20. januar kunne man f.eks. merke seg om været var usedvanlig mildt eller kaldt og forsøke å “lese” resten av vinteren ut fra dette.
- Imidlertid er Brødremesse mindre nevnt i kilder med værvarsler enn for eksempel Gunhildmesse (14. januar) eller Kyndelsmesse (2. februar).
Historisk betydning og ettermæle
To martyrer – ikke to brødre
- Det har vært en vanlig misforståelse i folketroen at Fabian og Sebastian var biologiske brødre. I realiteten var de to separate personligheter fra den tidlige kirkehistorien som deler minnedag i den katolske kirke.
- At “to helgener = to brødre” var likevel et kjent mønster i flere tilfeller hvor minnedager for to helgener falt sammen eller nært hverandre (et annet eksempel kan være Crispin og Crispianus på 25. oktober, også kalt Brødremesse i enkelte områder).
Etter reformasjonen
- Som de fleste andre helgenfester mistet også Fabians og Sebastians dag offisiell kirkelig betydning i Norge, men mange primstaver førte dagen videre som et viktig tegn.
- Navnet Brødremesse fortsatte dermed i folkelig bruk langt inn i etterreformatorisk tid, ofte mer som et kulturminne og en “huskehjelp” i arbeidsrytmen enn som en religiøs festdag.
Oppsummering
Brødremesse den 20. januar er i norsk tradisjon knyttet til de to martyrhelgenene St. Fabian og St. Sebastian, folkelig kalt “to brødre” på tross av at de slett ikke var i slekt. Begge feires i den katolske kirke på denne datoen, og i Norge ble dagen risset inn på primstaven gjerne med to figurer, et pilemotiv eller lignende symbol. Selv om dagen fikk mindre offisiell betydning etter reformasjonen, fortsatte navnet Brødremesse å leve i folkeminnet. På denne måten er Brødremesse (20. januar) et godt eksempel på hvordan katolsk helgendyrkelse og norsk folketro flettes sammen i eldre tid, og hvordan navn og merkedager fortsatte å prege primstavens inndeling av året selv etter at den katolske kirke formelt var avskaffet i landet.