– 2024 har vært et år med mye tilbakeslag, både for menneskerettigheter og demokrati i verden. Ingen vet ennå hvordan det vil gå i Syria, men det kan være et oppløftende punkt, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.
Hun og utenrikspolitisk talsperson Ine Eriksen Søreide har invitert til et felles juleintervju, først og fremst for å snakke om utenrikspolitikk.
De ser tilbake på et år preget av krig og konflikter, og flere humanitære katastrofer og flyktningkatastrofer.
– Mange problemer har tårnet seg opp, og veldig mange av de klassiske sikkerhetspolitiske utfordringene har kommet tilbake, sier Eriksen Søreide, som var utenriksminister og forsvarsminister i til sammen åtte år sist Høyre satt i regjering og Solberg var statsminister.
Hun legger til at krigen i Europa preger både oss og våre allierte sterkt, og at hun mener vi må være langt mer oppmerksomme på hybride trusler i Norge i form av blant annet påvirkningsoperasjoner, sabotasje, desinformasjon og cyberangrep.
Verden endres med Trump
De to Høyre-toppene peker på 20. januar neste år som en svært viktig dato. Da inntar Donald Trump Det hvite hus og starter sin nye periode som USAs president.
– Jeg tror vi må erkjenne at 20. januar kan bli en ganske stor forandring i utenrikspolitikken og i verden. Vi får et annet USA, og vår erfaring fra tidligere, er at det først og fremst ble mindre forutsigbarhet. Vi vet ikke med sikkerhet hvilke endringer Donald Trump egentlig vil gjøre i utenrikspolitikken, sier Solberg.
Hun fremhever særlig usikkerhet om utviklingen i handelspolitikken og utviklingen i forholdet mellom USA og Kina.
Eriksen Søreide tror Trumps uforutsigbarhet vil skape en ny dynamikk i en del av konfliktene i verden.
– Erfaringene fra sist, viste at han gjør ting som er uventet. Han er veldig opptatt av å avslutte kriger og få til avtaler. Det store spørsmålet blir jo på hvem sine premisser krigene avsluttes i så fall. Det blir veldig interessant å se hvordan det spiller seg ut, sier hun.
Ny dynamikk i Ukraina
Når det gjelder Ukraina-krigen er dynamikken allerede endret. Nord-Korea har koblet seg på med soldater, Kina bidrar med støtte til Russland og Iran leverer våpen til Russland.
– Alle disse landene som nå på ulike måter er involvert i krigen i Ukraina, er røde flagg for USA. Kombinasjonen av dem er veldig krevende for USA, fordi dette også kan få ringvirkninger for amerikanske interesser langt utenfor Europa, sier Eriksen Søreide.
Hun tror at denne bekymringen kan ha endret Trumps syn på konflikten, fordi situasjonen har endret seg siden han kom med uttalelsen om å få slutt på krigen på 24 timer.
– Jeg tror nok at han ser på dette på en litt annen måte nå enn det han gjorde for noen måneder siden, sier Eriksen Søreide.
Håp for Gaza
Like før jul begynte ryktene å svirre om en våpenhvile i Gaza. Og der øyner Solberg et håp om bedre tider.
– Jeg tror vi får et lyspunkt nå om ikke så altfor lenge i Midtøsten på Gazastripen og i Israel. Vi må anta at den krigføringen som Israel har holdt på med i Gaza, må finne et endepunkt snart. Nå har det holdt på så lenge, og nå må det bli slutt, sier Solberg.
Hun legger til:
– Det er kanskje det jeg har sterkest håp for.
– Hva var grunnen til at dere ville ta dette intervjuet sammen og snakke om utenrikspolitikk?
– Enten vi liker det eller ikke, preges og påvirkes vi mye mer i dag av det som skjer i verden rundt oss enn det vi gjorde for 10–20 år siden. Det får direkte konsekvenser for spørsmål i Norge og for hvordan vi ivaretar norske interesser. Det er et viktig perspektiv når vi går inn i et nytt år hvor vi regner med at det kan bli en del turbulens, og der vi må ruste oss for nye sikkerhetsutfordringer. Men det finnes også noen håp og noen muligheter i dette, sier Eriksen Søreide.
