Forskningen til Karikó og Weissman gjorde det mulig å utvikle effektive mRNA-vaksiner mot koronaviruset.

Årets nobelprisvinnere får utbetalt 11 millioner svenske kroner i prispenger.

– Som følge av deres banebrytende funn, som grunnleggende har endret vår forståelse av hvordan mRNA virker sammen med vårt immunsystem, har prisvinnerne bidratt til den enestående hastigheten på vaksineutvikling under en av de største truslene mot menneskets helse i moderne tid, heter det i nobelkomiteens begrunnelse.

Da nobelkomiteens sekretær, Thomas Perlmann, kunngjorde prisen i Stockholm mandag formiddag, kunne han også fortelle at begge prisvinnerne er «overveldet» av nyheten.

De fikk beskjeden av Perlmann kort tid før kunngjøringen.

Ifølge Gunilla Karlsson Hedestam, som sitter i komiteen, var arbeidet til Karikó og Weissman svært viktig når det gjaldt å redde liv, spesielt i begynnelsen av pandemien.

De aktuelle vaksinene inneholder såkalt messenger-RNA. De er innpakket i små fettpartikler som cellene i kroppen tar opp. Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spikeproteiner av samme type som koronaviruset har. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

Denne vaksinetypen var før koronapandemien aldri brukt på mennesker før.