– Jeg har en veldig sterk oppfordring til alle rektorene på universiteter og høyskoler: De må få studentene tilbake på campus. Da må de være tilbakeholdende med digitale forelesninger og å gjøre utdanningen nettbasert.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) vil at studentene skal jobbe mindre og studere mer. Da må de være på skolen, sier hun.

Her mener hun de «vanlige studentene» – ikke dem som videreutdanner seg eller studerer med fjernundervisning.

– Utdanningsinstitusjonene må bli flinkere til å sørge for at de studentene som i hovedsak er studenter, som kommer rett fra videregående og skal studere på heltid, får en møteplass og en utdanning der de er fysisk til stede, sier Aasland til NTB.

– Og ikke ha forelesningene på nett.

Skiller deltid og heltid

Utdanningsministeren skylder delvis på pandemien for at mer av undervisningen på ulike studier har gått over til å bli digitale.

Nå vil hun ha et klarere skille mellom heltids- og deltidsstudenter.

– Det å gjøre ting på nett passer for dem som har en annen utdanningsmodell, som skal ta utdanning i voksen alder, eller som skal bo et sted langt unna.

Aasland tror at dersom for mye av utdanningen er digital, velger studenter å jobbe mer og bruker dermed for lite tid på skolebenken.

Deltidsjobb er lurt å ha, sier hun, men skolen er viktigst.

– Du kan tjene 220.000 før du får avkortet stipend. Da jobber du for mye til å være heltidsstudent.

Like før jul satte regjeringen ned et utvalg som skal se på ordningene i Lånekassen. Aasland oppfordrer dem til å se om det går an å skille mer mellom de som studerer deltid, og de som studerer heltid med fullt lån.

Overrasket over akademia

Før nyttår snakket NTB med DNB-sjef Kjerstin Braathen og NHO-sjef Ole Erik Almlid om den årlige Ung-undersøkelsen. Den viser at unge i dag er stadig mer bekymret for egen framtid.

Blant annet er mange unge urolige for at de ikke skal få seg jobb, og at de kommer til å få det dårligere enn generasjonen før.

De to toppsjefene kom i den forbindelse med et stikk til universitetene og høyskolene, som de mener i for stor grad legger opp til nettopp selvstudier.

Braathen sa hun var overrasket over at akademia ikke har kommet lenger med å legge inn samarbeid som en del av utdanningen.

– Å tro at man ikke skal samle folk i utdanningsløpet, og at alle bare skal sitte på en skjerm? Helt feil, konstaterte Almlid da.

Kanskje ikke «velge med hjertet»

– Jeg er jo veldig enig i mye av dette, sier Aasland.

Utdanningsministeren skjønner at mange unge i dag er bekymret for egen framtid – og har derfor et konkret råd til dem.

– I mange år har vi sagt «velg med hjertet». Men er du opptatt av å få deg jobb og trygghet for arbeid, bør du velge det vi vet samfunnet har behov for, som for eksempel innen helsefag, ingeniørfag eller lærerutdanning, sier Aasland og legger til et «men».

– Vi vil jo ha bredden òg. Hvis du vet at du vil bli skuespiller eller konservator, trenger vi det også.

Kritisk til politiske føringer

Skolelederforbundet – fagforeningen for ledere i blant annet utdanningssektoren – er enig i at kompetanse ikke utelukkende kan utvikles gjennom selvstudier.

Men forbundet er kritiske til politikere som kommer med oppfordringer uten at de spytter inn penger samtidig.

– Universitets- og høgskolesektoren møtes med forventninger og politiske føringer som ikke er realistisk å nå med dagens økonomiske rammer, sier Jan-Erik Buer, generalsekretær i Skolelederforbundet, til NTB.

Han sier at mer fysisk tilstedeværelse på campus krever økte kostnader til undervisning, veiledning og læringsarealer.

– Det forutsetter flere faglig ansatte per student, mer strukturert undervisning og bedre tilrettelegging for samarbeid. Dette er mer ressurskrevende enn løsninger som i større grad baserer seg på selvstudier og digitale tilbud, sier Buer.

Aasland viser til at det i år er satt av 48 milliarder kroner og sier at også utdanningssektoren må gjøre tydeligere prioriteringer framover.

– Det betyr at de kanskje må trappe ned kapasiteten innen enkelte fag for å bygge opp andre, både i kvalitet og antall studieplasser. Det forventer jeg at universitetene og høyskolene klarer innenfor rammene de har fått.

Peker på dårlig studentøkonomi

Norsk studentorganisasjon (NSO) påpeker at de også skulle ønske at campus var mer levende med flere studenter til stede. Men årsaken er i bunn og grunn dårlig studentøkonomi, påpeker NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

– Det handler først og fremst om dårlig studentøkonomi, som gjør oss avhengige av en deltidsjobb, sier han.

Jo mer tid studentene må bruke på jobb, desto mindre tid blir det til studier og til å være fysisk til stede på campus, sier han.

– Nå må campus få et sårt tiltrengt løft. Nå er det færre forelesere per student, og det er ikke alltid plass til alle på campus når det flere steder er det kamp om lesesalplasser, sier Røtvold.